Av Knut Rognes

Forsvarsminister Eldbjørg Løwer kommer med usannheter om "Operasjon Hestesko". Hun avslutter en kronikk i Aftenposten den 1. 10 ('NATO-debatten - så langt') med at "... I januar 99 ble så Operasjon Hestesko avdekket, en serbisk plan for systematisk etnisk rensing av Kosovo utarbeidet senhøsten 1998. Rajac-massakren var bare en av flere eksempler på at planen ble satt ut i livet."

De faktiske forhold er at "planen" først ble kjent for det tyske utenriksdepartement etter at bombingene startet den 24.3. I en pressemelding innrømmet utenriksminister Joschka Fischer at de først hadde kommet over dokumentene den 1.4. Ingen snakket om eksistensen av slike planer før etter at flyktningekatastrofen var et faktum.

Det er ikke godt å si hvor forsvarsministeren har det fra at den ble "avdekket i januar 1999". Men hvordan det enn forholder seg med Løwers kilder, står det fast at dokumentene om "Operasjon Hestesko" egner seg usedvanlig dårlig til å legitimere et luftangrep som startet uken før man i NATO fikk kjennskap til dem.

Man kan også stille spørsmål om selve eksistensen av planene når vi vet at kommanderende general Wesley Clark i et britisk TV-program (BBC Panorama: War Room 19.4.) uttalte at informasjon om "Operasjon Hestesko" aldri var blitt meddelt ham.

Dokumentene om "Operasjon Hestesko" er, i likhet med Rambouillet-avtalen, heller ikke offentliggjort slik at de kan granskes av almennheten.

Sjefsanklager Louise Arbour ved den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia ble spurt om dokumentene vedrørende "Operasjon Hestesko" som hun hadde fått av den tyske regjering, var nyttige (Der Spiegel, 27.4.). Hun svarte: "Hva angår 'Operasjon Hestesko' har jeg mine tvil om deres evne til å bevise noe som helst. Hvis det var et dokument med omslag, dato og signatur ville det vært fantastisk. Men stort sett ser slike ting [hun referer her til tilsvarende dokumenter mottatt fra NATO-land] mer ut som muntlige beskrivelser og konklusjoner".

"Operasjon Hestesko" er derfor ikke funnet verdig til å inngå i anklagen mot Milosevic ved krigsforbryterdomstolen.

Løwer derimot finner slikt verdig til å brukes til ideologiske og propagandistiske formål i en norsk pressedebatt. Løwer skrev til slutt at "Rajac-massakren var bare en av flere eksempler på at planen ble satt ut i livet".

Det kan her være på sin plass å minne om noen forhold: Det var en krig i gang mellom en væpnet separatisthær (KLA) og jugoslaviske styrker; at Racak-massakren den 15.1. er det eneste eksempel fra før 24.3. som anklageskriftet mot Milosevic nevner; at rapporten fra det amerikanske utenriksdepartement kalt "Erasing History: Ethnic Cleansing in Kosovo" fra mai hverken nevner "Operasjon Hestesko" eller gir noen eksempler på massakrer fra tiden før bombingene startet; og til slutt at FNs høykommissær for flyktninger først meldte om eksterne flyktninger den 27. mars.

Forsvarsministeren bør derfor dokumentere at det foreligger "flere eksempler på at planen ble satt ut i livet" (som derfor Louise Arbour har oversett), og, av hensyn til NATOs gode navn og rykte, fortrinnsvis komme med eksempler som ble iverksatt før 24.3.