Av Knut Rognes

Mange har i Kosovo-debatten tatt det for gitt at USA/NATO har ærlige hensikter, at de mener det som sies om å hindre etnisk rensing osv, men at NATO opptrer klønete, ikke beregnet effektene av bombingene, ikke hadde planene klare for å ta seg av flyktningene, ikke hadde landstyrkene klar, osv. USA/NATO antas altså å opptre irrasjonelt i relasjon til de antatte ærlige hensikter. La oss istedenfor ta et annet utgangspunkt: at USA opptrer helt rasjonelt og at målet først og fremst er å styrte Milosevic, dvs statsoverhodet i et fremmed suverent land. Dette har USA gjort utallige forsøk på før, med (Allende) og uten (Castro) suksess. La oss altså anta at USA ikke har ærlige hensikter og ikke sier fra om sine egentlige mål og motiver (hvilke stater gjør det?). Hvordan skulle man (USA) så gå fram?

 Vinne opinionen

Det viktigste punkt for USA/NATO er hele tiden å ha opinionen med seg. For en sterk opinion mot NATO aksjonen, opptøyer i gatene, osv kan skremme politikerne i menige NATO land til å ta andre standpunkt. Følgende handlingsplan ville antakelig gjøre nytten:

1. Man har i lang tid visst om Milosevics planer for etnisk rensing av Kosovo (jfr operasjon Horseshoe, hvis tysk etterretninger å stole på).

2. Ultimatum (Rambouillet) presenteres som påskudd for bombing. Det stilles krav om markedsliberalisme, NATO-styrkers frie og uhindrete adgang til hele Jugoslavia osv.

3. OSSE-folkene trekkes ut. Bombing settes i gang. Formål: å provosere fram den etniske rensingen.

4. Opinionen fores med innøvede formularer: "begrenset militær aksjon", "humanitær aksjon" osv.

5. Milosevic setter i gang, dvs går i fellen som USA/NATO satte opp for ham.

6. Masse flyktinger, død og fordervelse, "entirely predictable" i henhold til SACEUR Wesley Clark (New York Times 27. mars). Dette er gode saker, ja faktisk de aller beste saker som tenkes kan når det gjelder å vinne en opinion. Heretter godtar opinionen alle midler for å ta Milosevic (her kan jeg henvise til Diane Johnston's artikkel "NATOs Humanitarian Trigger", og Edward Herman's "Atrocity Management", som begge finnes på Z-Net. Johnstone skriver: "Å sette i gang et slikt apparat krever en utløsermekanisme. I dag er den ikke lenger militær. Heller ikke politisk. Bevisene ligger foran oss: NATOs avtrekker er ... humanitær. Det må blod til, en massaker, noe som vil krenke opinionen på det groveste slik at den vil ønske velkommen en voldelig reaksjon."

7. USA/NATO bomber Jugoslavia for fullt og landet ødelegges mer og mer. Fabrikker, elektrisisitetsforsyning, vannforsyning, veier, broer, legemiddellagre, osv. Propaganda-kampanjen kjører for fullt: Milosevic = Hitler.

8. Opinonen mørner, folk langt inn på venstre-siden blir mer og mer mottakelig for militære voldelige løsninger. Apache-helikoptre (Wart-hog) med utarmet uran settes inn.

9. Jugoslavisk TV bombes. Dvs det eneste vitne til eventuelle NATO-forbrytelser. Våre NATO-tilhengere (Steensnes f.eks.) bifaller. Intervjueren putter mynten på, de innøvde NATO-setningene kommer ut.

10. Milosevic gir seg ikke.

11. Langvarig krig. "Dumme", billige bomber uten "kirurgisk treffsikkerhet" for å spare penger. Store ødeleggelser.

12. TV går trett av flyktningene, kosovoalbanere, serbere og andre som lider. Krigen flyttes til bak i avisene.

13. Landstyrker, invasjon gjennom Albania og Ungarn. Større ødeleggelser.

14. NATO ankommer Beograd, Milosevic avsettes og myrdes.

15. Verden jubler.

16. 50-årsjubileet feires videre.

Konklusjon? Hele flyktningekatastrofen ble bevisst provosert fram av USA/NATO. Hvis dette er riktig, er det ganske enkelt uhyggelig.

Hvem har da ansvaret for katastrofen? Jeg vil selvsagt legge ansvaret på USA/NATO som krigsspillets "leder" fordi de ikke utforsket flere diplomatiske muligheter til å unngå krigen og fordi de brukte Milosevic til å utføre "entirely predictable" grusomheter. Ikke rart tyske kilder først la fram det de visste om utrenskingsplanene (Operasjon Horseshoe) først etter at katastrofen var et faktum. Hadde de publisert det før, ville vel opinionen mene at NATO burde gått varsommere fram.

Man kan innvende at planene nevnt under punkt 1 ikke finnes. Merk imidlertid: i fall det eksisterte slike planer og NATO visste om dem, blir OSSEs tilbaketrekking av observatører og NATOS bombing desto mer forbryterske fordi både OSSE og NATO faktisk visste hva som ville skje (nok et argument i tillegg til Clarks famøse "Entirely predictable" bemerkning). Her er også Walkers tale til OSSE-folkene ved avviklingen av oppdraget i Kosovo relevant. Han sa: "What comes next could be that the situation gets worse before it gets better. And this is something that will fall on your shoulders, a sad reality for me and all the international staff."

I et BBC-intervju på NRK søndag 25. april sa SACEUR Wesley Clark klart og tydelig at bombingen ikke var lagt opp for å stoppe den etniske rensinga, men for å tvinge Milosevic til å akseptere Vestens krav. Luftkrigens mål var altså ikke primært å stoppe, evt mildne etnisk rensing og terror, i følge Clark. Altså 1-0 til bombemotstanderne.

Hva med NATO som kosovo-albanernes venn og humanitære hjelper? Er det venner som ved oppgivelse av fortsatt diplomati sørger for at nesten alle meget raskt blir fordrevet fra hus og hjem i en katastrofe som i størrelse og omfang ser ut til å være som fordrivelsen av palestinerne i 1948?

Motiv? For å få oppbakking i opinionen (winning people's hearts and minds) for handlinger i omtrent denne sekvens (2 og 3 unødvendige hvis Milosevic kapituler, dvs aksepterer NATO-styrker i Jugoslavia i henhold til det famøse Appendix B i Rambouillet-avtalen).

1. Tilsidesettelse av folkeretten. "Hva kan være mer tøvete enn å pukke på den når en humanitær katastrofe foreligger?" (Jfr. Inge Lønnings uttalelser i KK-intervju forleden dag).

2. Utstrakt bombing av Jugoslavia inkludert Kosovo, inkludert "sivile mål med åpenbar militær funksjon" som Erik Solheim så treffende solgte strikk i metervis (Dagsavisen , 16. april 1999).

3. Innsetting av bakkestyrker.

4. Styrte Milosevic.

5. Restrukterering av økonomien i markedsliberalistisk retning "etter krigen", dvs etter at landet er helt ødelagt. Forkle dette i ord som viser Vestens generøsitet og offervilje (Blairs nye økonomiske ordning), osv osv

6. Tilbakevending av kososvo-albanere, til hva?

Noen vil selvsagt kalle alt dette paranoid og en refleks fra venstresiden som alltid tar USA i verste mening (jfr Harald Skjønsberg i Dagbladet forleden). Det får våge seg. Ingenting skal være usagt og utenkt for den som vil forsøke å forstå denne verden.

Konklusjon: Stopp krigen, stans bombingene, Norge ut av NATO. Nå.

(Skrevet 26. april 1999)