Arafats regime (Klassekampen 25. mars 1997)
Knut Rognes
KK beklager den 18. mars 1997 at regjeringen holder kjeft om overgrep i Chile. Selv har avisa imidlertid vært svært så taus når det gjelder Arafat og de palestinske selvstyremyndigheters (PA) brudd på menneskerettighetene. Nylig ble det rapportert om det niende dødsoffer som følge av tortur som PA er ansvarlig for. Ikke et pip i KK. Redaksjonen setter muligens likhetstegn mellom Arafat, PA og det palestinske folk, og oppfatter Arafat og PA som progressive greier som ikke skal kritiseres åpent i venstresidens avis. I såfall har KKs redaksjon gått i Rabin's felle og spiller rollen som Israels nyttige idiot.
Faktum er at Arafat siden Oslo-avtalen av 1993 opptrer som redskap for Israels fortsatte undertrykkelse av palestinske nasjonale rettigheter og det palestinske folk. Avtalen ble av flere Midt-Østen eksperter sett på som en total kapitulasjon fra Arafats og PLOs side, uten fnugg av antydning til løsning på de sentrale problemer i konflikten, hverken på kort eller lang sikt. Ettertiden synes å ha bekreftet realismen i dette syn.
Siden har i følge Edward Said "palestinerne mistet ytterligere land ved israelsk ekspropriasjon og blitt enormt mye fattigere enn før. De kan ikke reise fritt omkring, og på grunn av Yasir Arafats tyranniske regime lever de helt uten demokratiske rettigheter. I tillegg er det ingenting i "fredsprosessen" som tar sikte på palestinsk suverenitet eller repatriering av de 55 prosent av befolkningen som lever som flyktninger. Den "autonomi" som Israel har bevilget innbyggerne på Vestbredden og i Gaza gjør at Israel fritar seg selv for ansvaret for indre kommunale forhold. Den israelske hæren har full kontroll, bosettingene og væpnete settlere øker i antall, den annekterte by Jerusalem utgjør 25 prosent av Vestbreddens areal, slik at palestinsk selvstyre -- begrenset til bantustan-liknende områder bestående av de syv største byene, der Israel kontrollerer inn- og utreiseposter, og som totalt utgjør 4 prosent av Vestbredden -- er en indirekte måte å fortsette okkupasjonen på."
I den hebraiske presse har samarbeidet mellom Arafats hemmelige politi og Shabak (den israelske etterretningstjensten) vært omtalt. Yitzhak Rabin ville at palestinerne selv tok seg av problemet med ro og orden i Gazastripen. "Palestinerne er flinkere til dette enn vi, for det vil ikke bli noen appeller til Høyesterett og de vil hindre B'Tselem [en israelsk menneskerettsorganisasjon] fra å kritisere forholdene ved å nekte dem adgang til området. De vil styre på sin måte, og fritar på den måten - og dette er det viktigste - de israelske soldatene fra å gjøre denne jobben." I realiteten hevdet Rabin at Arafats gruppe i PLO burde bli, eller at den faktisk allerede var blitt, en del av Shabak. I tillegg kommer et taktisk poeng: PLO ventes å være mer immun for kritikk en Israel selv. Beviset har vi allerede: KK beskytter Arafat. Lenin kalte slike folk nyttige idioter.
På høyden av Intifadaen hadde Israel 3000 soldater i Gaza, nå har PA over 25000 politimenn der, foruten alle tysterne. Områdene under PA har verdens høyeste tetthet av politistyrker. Arafat er blitt rost av Shin Beth-sjefen Karmi Gillon for godt utført arbeid i jakten på militante palestinere. The Guardian rapporterte den 22 januar 1997 at Oberst Rajoub, leder for det palestinske sikkerhetspparat, arbeider sammen med Shin Beth. "Dette er en ømtålig sak for begge parter and sløret løftes bare sjelden til side. Den 1. januar, da en settler skjøt på måfå inn i en palestinsk menneskegruppe i Hebron, opptrådte oberst Rajoub og Ami Ayalon, Shin Beth sjefen, sammen offentlig for å iverksette portforbud ..."
Eyad Sarraj, leder for en uavhengig palestinsk menneskerettskommisjon, er blitt jult opp og truet på livet av PA dersom han ikke trakk tilbake sin fordømmelse av Arafats regime og sluttet å kritisere PA. Til og med det amerikanske utenriksdepartement innrømmer at Israel og PA begår alvorlige brudd på menneskerettighetene overfor palestinere. De palestinske fengsler er "very poor". PA bruker av og til "excessive force" og det er "credible reports of torture". PA fortsetter å forfølge, ta til fange og mishandle journalister and politiske aktivister som kritiserer PA.
Sara Roy sier "palestinerne er desillusjonert, skremt - og i skarp kontrast til forholdene tidligere - avpolitisert. Opposisjon mot Arafat er ikke tillatt. Politiske partier er oppløst. Israel fulgte en politikk som tok sikte på avinstitusjonalisering, PA fortsetter i dette spor. PA er klart i ferd med å fjerne eksisterende institusjoner og erstatte dem med sine egne. Familien og sosiale strukturer brytes ned, folk søker individuelle og ikke kollektive løsninger. En palestiner fortalte meg: Palestinerne betalte like mye for Oslo som for 1948." Vi kan trygt føye til: i begge tilfelle med lite ærefull norsk hjelp. Ifølge Chomsky var "Peres ... smart nok til å innse at hvis avtalen ble utarbeidet kun under Washingtons beskyttelse, så ville ikke resultatet ha noen troverdighet overhodet. Men om avtalen ble gjort gjennom norske meglere, så ville den gi en viss troverdighet." Trygve Lie var vår stolthet helt til Odd Karsten Tveit knuste bildet. Hvem vil rive Terje Rød-Larsen ned fra pidestallen?
Arafat besøkte nylig USA. "Til gjengjeld for sin samarbeidsvilje, ble høvding Arafat gitt æresbevisninger: Middag med Albright, og et knippe vakre ord som "halvveis anerkjennelse av en stat". For Arafat er dette nok. Han vil holde sine løfter til Israel selv etter at USA ga sitt vanlige veto mot sikkerhetsråd-resolusjonen som kritiserte byggingen av jødiske bosetninger i Har Homa. Når det er klart at sikkerhetstjenesten hans kan levere det han har lovt, vil Israel starte byggearbeidene." Dette skrev Tanya Reinhart 10. mars. Byggearbeidene startet for noen dager siden, som vi alle vet.
Israel Shahak sier at "etter at Arafat ankom Gazastripen gir det ingen mening å gi Israel og USA eksklusiv skyld for situasjonen uten også å anklage Arafat som deres juniorpartner. Det ville ha vært en formidabel oppgave for Israel å fortsette okkupasjonen av Vestbredden og Gaza uten Arafats tjenester. Det følger at enhver som støtter Arafat - enten han er palestiner, israelsk jøde eller hvem som helst ellers - i virkeligheten støtter det israelske erobringsregime, hvor viktige undertrykkelsesoppgaver er delegert til en palestinsk diktator og hans leiesvenner."
KK bør ta konsekvensen av dette og klarlegge Arafats rolle som klient for Israel og USA, og slutte å opptre som nyttig idiot for Israel, USA og norsk UD.
Kilder:
Israel Shahak Report No. 151: The secret and uniformed police of the Palestinian Authority. 3. mars 1995 (gopher://gopher.alquds.org:70/11/reports)
Noam Chomsky: "Powers and prospects". South End Press, Boston 1996
Israel Shahak: "Open Secrets. Israeli nuclear and foreign policies." Pluto Press, London, 1997
Committeee on Middle East (COME) v/ Mark Bruzonsky (http://www.MiddleEast.org)