Bomber og etnisk rensing (Stavanger Aftenblad 8. juni 1999)

Av Knut Rognes, Hafrsfjord

Torgeir M. Hillestad (Aftenbladet 26. mai 1999) mener Kosovo-konflikten, hvor det "ble åpenbart at de vestlige kapitalistiske stormakter ikke først og fremst er ute etter økonomiske gevinster", og " ikke lenger kjemper mot folk og frigjøringsbevegelser", men er "mer eller mindre i allianse med" dem, viser at det "per idag bare er ... NATO som er i stand til å hjelpe det kosovoalbanske folk fra utslettelse...".

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til den tanke at NATO skulle være hjelper for det kosovoalbanske folk. Det er ikke vanskelig å forstå at de fleste kosovoalbanere nesten enstemmig støtter NATOs bombeaksjoner. Men Adem Demaci - fremdeles boende i Pristina - klandrer alle parter i et ferskt intervju i Los Angeles Times (26. mai): Han sier at "The North Atlantic Treaty Organization's biggest mistake in the conflict over Kosovo, he said, was that the alliance 'chained its hands' by repeatedly threatening airstrikes if Yugoslavia did not accept a peace accord protecting the province's ethnic Albanians. The threats didn't work, forcing the alliance to launch airstrikes just to save face ... All this was done so clumsily, like when an elephant enters a porcelain shop ... You cannot first say you will not send ground troops and then start bombing. That way, you not only allow the other side to survive but you are also prolonging the agony."

NATOs stadige trusler om bombing, Vollebæks uttrekking av OSCE-observatørene og bombestarten den 24. mars betydde en voldsom opptrapping av konflikten som i det forgangne år hadde kostet ca 2000 mennesker livet (inkludert de stridende partenes tap). Det lar seg ikke stikke under en stol at NATO-angrepet la grunnlaget for villskapen i Milosevics reaksjon.

I følge gjengs oppfatning startet NATO bombingene for å stanse serbernes etniske rensing. Bondevik fortalte oss om "en begrenset humanitær aksjon" med dette formål. Men SACEUR Wesley Clarks uttalte seg om NATOs aksjon i et intervju i BBCs Panorama-program "War Room" (19. april, sendt i NRK 25. april, reprise 8. mai) i ganske andre vendinger: "We were operating, however, under the instructions from the political leadership. It was not designed as a means of blocking Serb ethnic cleansing. It was not designed as a way of waging war against the Serb and MUP forces in Kosovo in any way. There was never any intent to do that. That was not the idea." 

Ingen representanter for vår "frie og uavhengige presse" har funnet det opportunt å sitere disse uttalelsene, som de ganske sikkert kjenner godt. Faktum er altså at bombingene i følge NATOs øverste militære leder eksplisitt ikke tok sikte på å beskytte kosovoalbanerne. Den samme general uttalte allerede den 27. mars at flyktningestrømmen var "entirely predictable", mens andre amerikanske regjeringstalsmenn sa at "we expected this to happen." Men de sa ingenting på forhånd om dette. Mye tyder derfor på at beskyttelse av kosovo-albanere var en nokså perifer tanke. Men at det bringes fram som legitimering i ettertid, som påskudd for allmennhetens konsumpsjon, er selvsagt taktisk klokt av NATO. Og fordi flyktningekatastrofen er så stor, vil argumentet gjøre at nesten alle godtar hva NATO enn måtte foreta seg.  

Det er antakelig nærmere sannheten at bombeaksjonene -- på kort sikt -- fremfor alt tar sikte på å skade og demoralisere sivilbefolkningen i Jugoslavia i stadig sterkere grad for å tvinge den jugoslaviske regjering til å godta betingelsene USA satte fram i Rambouillet, dvs at NATO skal ha tilgang til hele Jugoslavia. De langsiktige mål (som er usynlige for Hillestad) henger sammen med NATOs "out-of-area" strategi, "troverdighet", baser i enda et tidligere "østeuropeisk" land, og mye annet. Det viktigste for NATO er altså ikke å beskytte kosovo-albanerne, men å sikre at NATO får tilgang til hele Jugoslavia.

Utsagnet "we had to destroy it in order to save it" ble velkjent under Vietnam-krigen. Den omfattende ødeleggelse av sivile mål i Jugoslavia gjør det aktuelt igjen. Solsjenitsyn sa nylig at når NATO setter FN tilside og tramper på FN-pakten, så har NATO proklamert jungelens lov for all verden og for det neste århundre.

Men kanskje vi heller skulle kalle den Milosevic's lov? Eller enda bedre, Seselj's lov: Vojislav Seselj, visestatsminister i Serbia, anbefalte - som et ledd i en plan for etnisk rensing - at vann- og elektrisitetsforsyningen til de albanske enklavene i Kosovo skulle stanses for å gjøre livet til albanerne uutholdelig. Det er interessant at NATO følger fascisten Seselj's oppskrift når det gjelder sivilbefolkningen i Jugoslavia. Hillestad vil uten tvil se på det som forsvar av "folket" dvs kosovoalbanere, inspirert av "USA og Vestens" verdier.

(skrevet 27. mai og revidert 31. mai 1999)