Av Knut Rognes

Så bombes det igjen. For å forhindre en humanitær katastrofe, som den nye formel i legitimeringens kunst så vakkert lyder. Mer sannsynlig er en ytterligere forverring av kosova-albanerne sistuasjon. Er det det KLA ønsker?

Sist Bondeviks regjering ville bombe dreiet det seg om Irak. "Vi har hørt at en halv million barn er døde" sa en TV-reporter til sin gjest Madeleine Albright i en samtale i mai 1996 om FN-sanksjonene mot Irak, "det er jo flere barn enn de som døde i Hiroshima, ... er prisen verd det?" Albright:" Det er et veldig vanskelig valg, men prisen ... vi mener prisen er verd det." Bondevik og Vollebæk synes fremdeles prisen er verd det og støtter stadig bombingen av Irak. Her har bombingen (og sanksjonene) skapt og videreført en humanitær katastrofe av slike dimensjoner at ingen journalister her til lands lenger synes å våge å ta i den (bortsett fra Fritz Nilsen).

I Tyrkia driver regjeringen etnisk rensing av kurdere, dreper tusener av sivile og later millioner hjemløse og på flukt. Tyrkia invaderer Irak etter forgodtbefinnende og myrder tilfeldige kurdiske landsbyboere, juler dem opp, og plyndrer og ødelegger hjem og eiendom. Tyrkia er beryktet for sin tortur av fengslete. En humanitær katastrofe som så langt ikke får mye spalteplass. Har noen hørt Vollebæk eller Bondevik anbefale bombing av Tyrkia?

I Israel drives det etnisk rensing av palestinere. Hus ødelegges daglig og folk gjøres hjemløse. Tusener holdes innesperret uten lov og dom. Israelsk høyesterett har gjort tortur lovlig, "moderate physical pressure" utøves rutinemessig. Landet okkuperer ulovlig Vestbredden, Gaza-stripen, Golan-høydene, og de sørlige deler av Libanon. Gjentatte ganger gjøres militære raids mot sivile i Libanon. Utallige sikkerhetsrådsresolusjoner har ikke hatt noen effekt. Heller ikke den humanitære katastrofe for palestinere får mye spalteplass. Har noen hørt Bondevik eller Vollebæk anbefale bombing av Israel?

Indonesia fortsetter sine grusomheter i Øst-Timor. Paramilitære styrker dreper sivile og nører opp under fiendtligheter. Har noen hørt Bondevik eller Vollebæk anbefale bombing av Indonesia?

Hva gjør Serbia og Irak forskjellige fra Tyrkia, Israel og Indonesia? De første to er fiender av USA, de siste tre er dets venner. Bare fiender er bomb-bare. Hva gjør kosovo-albanere forskjellige fra palestinere, libanesere, kurdere og øst-timoresere og andre undertrykte minoriteter? De er fiendens fiender, de andre er venners fiender. Bare fienders fiender er "verdige ofre", verdige vår "solidariske" unnsetning. Venners fiender er "uverdige ofre", vi vil helst ikke snakke om dem, vi kan desverre ikke gjøre noe særlig for å bøte på deres vanskeligheter, vi er et lite land. Den vanlige iraker eller serber er de uverdigste av alle, ofre både for bomber og sanksjoner, og ekstra dårlig stilt er de 600 000 serbiske flyktninger i Serbia fra andre deler av det tidligere Jugoslavia.

Konklusjon? Regjeringens hykleri er påfallende. Den selektive omsorgen er slående, og vi bør ikke tro på den i det hele tatt. Muligens tror Bondevik og Vollebæk på den, men det er tvilsomt. Men Bondevik og Vollebæk har én trygg regel som de alltid faller tilbake på i vanskelige utenrikspolitiske spørsmål (den kan testes empirisk): kontant støtte til USA.

(Skrevet torsdag 25. mars 1999)

Til Avisartikler

Til hjemmesiden