Israel og palestinerne - et spørsmål om ofre og skam (Stavanger Aftenblad 7. desember 1998)

Knut Rognes

I årene omkring 1948 tok Israel land, olivenlunder, jordbruksmark og bygninger med innbo fra den palestinske befolkning som de drev på flukt. Landområdene var mye større enn det som var bestemt for den jødiske staten av FN. I 1967 gjentok den samme tragedien seg, men i et noe mindre omfang, fordi den innfødte befolkningen den gangen ikke like lett lot seg fordrive. Det internasjonale samfunn ved FN bestemte raskt at Israel ulovlig hadde okkupert fremmed land og krevde tilbaketrekning og opphør av okkupasjonen. Verden opplevde nye gjentagelser og massakrer av palestinere i Libanon i 1978 og 1982, etterfulgt av nye FN-resolusjoner om betingelsesløs tilbaketrekning. Men hva skjer i dag?

Oslo-avtalene og Wye-avtalen tildeler palestinerne 3-4 prosent av Vestbredden, som de allernådigst får styre selv som et sør-afrikansk bantustan under israelsk og amerikansk overhøyhet. De "autonome" områdene skal i prinsippet kunne vokse til ca 40 prosent - igjen av Vestbredden - hvis palestinerne oppfører seg tilfredsstillende i CIAs og Israels øyne. Resten av Vestbredden - etnisk renset for palestinere - blir uten tvil ganske snart også formelt innlemmet i Israel slik som Jerusalem allerede er blitt det.

På giverlandskonferansen i Washington nylig har det internasjonale samfunn - med USA og Norge i glansrollen - på en ynkelig måte redusert seg selv fra å være en garantist for internasjonal lov og rett til å være et forsorgsvesen for Arafats regime. Vi merker oss selvsagt - i likhet med Amira Hass i den israelske avisen Ha'aretz 2. desember- at det ikke er Israel som gjør opp for seg og f.eks. tar ansvar for og kompenserer for ødeleggelsen av den fysiske infrastruktur på Vestbredden og Gaza siden 1967. Vi merker oss også at oppgjøret skjer vis a vis et diktatorisk og rettsfiendtlig regime som har Israels og USAs tillit, men ikke de jevne palestineres. De sistnevnte har, i følge Faisal Husseini, bare forakt til overs for de palestinske selvstyremyndigheter (Danny Rubinstein i Haaretz 30. november). Tyven stjeler, beholder det som er stjålet, erkjenner ikke tyveri, og hjelpen til den nødstedte og bestjålte befolkning betales av andre, via andre tyver. Dette er den nye orden under USAs ledelse i et nøtteskall.

Samtidig med giverlandskonferansen foregikk det et annet oppgjør i Washington. Det dreiet seg om en verdenskonferanse om kunstverker og eiendommer beslaglagt av det tyske Nazi-regimet under den annen verdenskrig. Den gang var det jødisk eiendom som ble plyndret og konfiskert. Først 50 år senere berøres den europeiske og amerikanske samvittighet for det skammelige forhold at den beriket seg på jødiske ofre.

Hvor lang tid skal det gå før Israel åpner sin samvittighet for det forhold at det har beriket seg på palestinske ofre, og hvor lang tid skal det gå før det gjør noe med sin skam?

Til Avisartikler

Til hjemmesiden