Av Knut Rognes

NTB-journalist Kjell Arild Nilsen (Aftenposten 10. mai 1999, "Tvilsom historieskriving") har godt selskap når det gjelder å opptre som mikrofonstativ for NATO, men det viser seg at han faktisk ikke stiller først i køen. Det tyske utenriksdepartement uttalte seg allerede den 14. april 1998 om Rambouillet-avtalens Appendix B i de samme vendinger som Nilsen (se http://www.auswaertiges-amt.de/6_archiv/inf-kos/p/p990414c.htm). Joschka Fishers byråkrater skriver i denne pressemeldingen at de har sammenliknet Appendix B med andre avtaler av denne art, og nevner i den forbindelse en avtale med overskrift "Avtale mellom Forbundsrepublikken Jugoslavia og NATO hva angår status til NATO og dets personell".

Men det finnes ingen avtale med denne overskrift mellom Jugoslavia og NATO.

Derimot finnes avtaler med en slik tekst mellom NATO og Bosnia-Hercegovina hhv Kroatia. Avtalen med Jugoslavia heter derimot: "Avtale mellom Forbundsrepublikken Jugoslavia og NATO hva angår transittordninger i forbindelse med fredsplansoperasjoner". Det var den første løgnen.

Fischers departement hevder videre at en "en detaljert sammenlikning av tekstene viser at dokumentene i alle sentrale henseende har samme ordlyd eller er meningslike". Men det er lett å fastslå at Appendix B til Kapitel 7 i Rambouillet-avtalen (se http://www.balkanaction.org/pubs/kia299.html) inneholder en svært viktig tekst som ikke finnes i de dokumenter Jugoslavia undertegnet i Dayton (se http://www.yale.edu/lawweb/avalon/intdip/bosnia/daymenu.htm). Den lyder slik: "NATO personell skal, sammen med sine kjøretøyer, farkoster, fly og utstyr, nyte fri og ubegrenset passasje og fri og uhindret adgang overalt i hele Jugoslavia, inkludert Jugoslavias luftrom og territorialfarvann. Dette skal omfatte, men ikke være begrenset til, retten til å slå leir, å holde manøvre, bli innkvartert, og til å benytte hvilke som helst områder eller fasiliteter som er nødvendige for støtte, øvelse og operasjoner...". Dette avsnittet forekommer i Dayton-avtalene mellom NATO og Bosnia-Hercegovina hhv Kroatia, men det mangler altså i avtalen som Jugoslavia undertegnet med NATO i Dayton. Til gjengjeld bandt Jugoslavia seg der til tekster som sier at "Forbundsrepublikken Jugoslavia skal tillate fri transitt over land, jernbane, på landeveier eller gjennom luften ..." (paragraf 2), men at "transportmåten vil bli meddelt av NATO til regjeringen i Forbundsrepublikken Jugoslavia på forhånd. Ferdselsruten vil bli avtalt i felleskap" (paragraf 4). Disse formuleringer er ikke med i de tilsvarende avtalene mellom NATO og Bosnia-Hercegovina hhv Kroatia. Så dette var den andre løgnen.

Den tredje løgnen begår Fischer når han hevder at "påstanden om at Appendix B skulle inneholde formuleringer som skulle være uakseptable for den jugoslaviske siden er dermed fullstendig avkreftet. Alt for en tid tilbake har Jugoslavia undertegnet tilsvarende avtaler (Dayton-avtalen, 1995)." De faktiske forhold er at Jugoslavia helt siden Dayton konsekvent har avvist nettopp det som impliseres av den teksten som Fischer holder skjult under teppet.

Det synes som den tyske utenriksminister lyver nettopp om det krigen dreier seg om: NATOs frie og uhindrete adgang til hele Jugoslavia.

(Originaltekstene kan en finne på min hjemmeside: http://home.sol.no/~knutro/JoschkaFischerlies.html)