Klassifikasjon og naturlige utvalg (Kronikk, Klassekampen 3. november 1998)
Knut Rognes
Knut Johansen skriver i KK 26 okt. at han er "temmelig overbevist om at Rognes er på villspor når han skriver at teorien om det naturlige utvalg 'ikke hjelper oss når det gjelder klassifikasjon av organismer' ".
Som praktiserende systematiker vil jeg gjerne få bemerke at jeg selv aldri har anvendt og heller aldri hørt om noen som i kladistikkens tidsalder (de siste 30 år) har benyttet forestillinger om seleksjonen direkte i arbeidet med å klassifisere organismer etter observerte egenskaper. Jeg tror det er halsløs gjerning, og etter mitt syn vil det fjerne systematikken fra sfæren av de selvstendige empiriske vitenskaper. Jeg skal ta to eksempler for å belyse hva jeg mener. Se figur.
Svingkøller. Tovingete insekter (fluer og mygg) er forsynt med et sett svingkøller, dannelser av en helt spesiell form, istedenfor et bakre vingepar av vanlig utseende som andre insekter. (Mange har sikkert sett køllene som står ut som små pinner like bak vingene hos stankelbein). Ingen andre dyr har slike dannelser. Svingkøllene er videre bygget på samme måte hos alle de organismene som har dem. Det en systematiker gjør med et slikt faktum (og liknende fakta), er forsøksvis å samle alle dyrene med et slikt organ i en gruppe. Systematikeren vil videre anta at alle de nålevende tovinger stammer fra en stamart hvor disse svingkøllene oppsto og som ga dem i arv til sine datterarter. Overveielser om den selektive verdi av organet - i livet til stamarten selv eller datterartene som levde i andre geologiske epoker helt fram til vår tid - kommer overhodet ikke inn i vurderingene. Dette betyr selvsagt ikke at svingkøllene ikke har stor betydning for disse dyrenes liv. Men systematikere ser på dem som overmåte viktige i evolusjonær sammenheng først og fremst fordi ingen hittil har funnet karakterer som omstøter den foreslåtte gruppering. Ingen har hittil funnet egenskaper som kunne underbygge en annen klassifikasjon av insekter, en klassifikasjon som vil måtte medføre den tanke at svingkøller er oppstått uavhengig flere ganger innenfor de grupper som i dag samles i gruppen Tovinger.
Nitrogenbaser i DNA-molekylet. Moderne klassifikasjon av utvendig sett ytterst ensformige vesener (gjær, encellete alger osv) baseres i dag i stor grad på sammenlikninger av DNA-molekyler. Her etablerer forskere grupper på grunnlag av endringer i nitrogenbasene som inntar de ulike plassene i det lange DNA-molekylet. Man kan f.eks. observere at i et gen har plassnummer 25, 129 og 435 endret seg fra opprinnelig å inneholde basen G(uanin) til nå å ha T(hymin) (tenkt eksempel). Endringen fra G til T blir da å se på som noe som tilsvarer endringen fra vanlige bakvinger til svingkøller i eksemplet ovenfor, og de organismene som viser denne endring klassifiseres sammen. Igjen kommer en vurdering av den selektive verdi av de molekylære endringer aldri inn i bildet.
Knut Johansen skriver også at det i hvert fall er "sikkert at de systemene organismene klassifiseres etter, danner utgangspunktet for noen av de aller sterkeste argumenter for Darwins teori". Jeg tror han her også overvurderer seleksjonstankens betydning for arbeidet en systematiker gjør for å klassifisere arter. Jeg skal drøfte et par tilfeldig utvalgte eksempler her også.
Øyne. Blekkspruter og virveldyr er ikke nært beslektet, men de har øyne som er bemerkelsesverdig like. Øyne er, som vi vet, Darwins øyesten. Både virveldyrenes og blekksprutenes øyne er "perfekte" synsorganer. For meg kan vi gjerne anta - som Darwin - at disse organer er dannet ved det naturlige utvalg. Men kan vi klassifisere blekksprut og virveldyr sammen på grunn av det naturlige utvalgs resultat vedrørende de perfekte øyne? Overhodet ikke. Ved nærmere ettersyn viser det seg også at likheten i byggning er illusorisk. Både dannelsen av disse to typer av øyne i løpet av individets utvikling fra egg til voksen og de små detaljene i de ferdige organer er grunnleggende forskjellige. Men begge er "perfekte" optiske instrumenter. Her ser vi at det naturlige utvalgs påvirkning av to ulike dyregrupper har ført til grunnleggende ulike resultat byggningsmessig sett, men til svært like resultat hva angår optiske egenskaper, altså funksjon. Virkingen av det naturlige utvalg synes derfor heller å være at den skaper "støy", dvs "forstyrrelser" som kan stenge for en forståelse av den best begrunnete klassifikasjonen.
Børster på meron. En merkelig egenskap blant tovingete insekter ble oppdaget for over 100 år siden av en amerikansk insektforsker som het Carl Robert Osten-Sacken. Han fant at en bestemt del (som heter meron) av noen tovingers brystavsnitt bærer en rad med stive store børster i en bue foran det bakre pustehullet (se figur). I dag blir alle tovinger som har disse børster samlet i en gruppe som kalles Oestroidea. I tillegg har karakteren vist seg å være kongruent med en rekke andre egenskaper, hvilket betyr at gruppen Oestroidea ikke er basert kun på en egenskap. Gruppen inneholder spyfluer, kjøttfluer, snyltefluer, bremser og en del andre, og løst anslått omkring 5-10 000 arter i hele verden. Ingen andre tovinger har en slik rad med børster. Dette er en merkverdig og tilsynelatende ubetydelig detalj, som vanskelig i forkant kan tilskrives noen spesiell seleksjonsverdi. Jeg ville ha store vanskeligheter hvis Knut Johansen skulle insistere på at dette anatomiske trekk skulle danne "utgangspunkt for noen av de aller sterkeste argumenter for Darwins teori" [om det naturlige utvalg]. Likefullt kan vi i ettertid se at denne detalj åpenbart har vært av svær betydning evolusjonsmessig sett, eller i det minste avspeiler noe ukjent som har vært av stor betydning. Det førte f.eks. til dannelsen av parasittiske bremser (reinbremsen er et eksempel) og parasittiske snyltefluer (viktige bestandsregulatorer for sommerfugler) og til en enormt tallrik dyregruppe både hva angår individtall og artstall. Igjen må det påpekes at den evolusjonære betydningen av denne karakter ikke svarer til en på forhånd antatt seleksjonsmessige betydning.
Tilslutt vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på at zoologer i en ikke altfor fjern tid faktisk laget klassifikasjoner etter Knut Johansens ønsker, hvis jeg forstår ham rett, klassifikasjoner som nettopp var ment å avspeile betydningen man tilla det naturlige utvalg. Thomas Huxley av alle - det var ham av Darwins samtidige som i evolusjonskampens hete uttalte at han heller ville nedstamme fra apene enn biskop Wilberforce - ville til og med plassere mennesket i et eget phylum - Psychozoa - fordi det skulle ha trådt inn i "en spesiell adaptiv sone" og utviklet seg så langt vekk fra øvrige dyr. I dag forekommer det en ytterst urimelig tanke. Simpson og Mayr tok avstand fra Huxleys ekstremisme, men selv ville de - for knapt 30 år siden - likevel plassere mennesket i en egen familie atskilt fra de øvrige menneskeaper, selv om de var klar over at mennesket og menneskeapene genealogisk utgjorde en svært tett slektskapsgruppe og selvom de til og med var klar over slektskapsforholdene i denne gruppen. Grunnen var at de ønsket at klassifikasjonen skulle gjenspeile menneskets, etter deres subjektive mening, særegenhet og spesielle egenskaper - som de uten tvil så på som resultat av seleksjonen. Ingen vil i dag følge disse tenkere når det gjelder klassifikasjon av menneskeapene.
Klassifikasjon er en empirisk vitenskap som baserer seg på observasjon av egenskaper hos objektene vi klassifiserer og ikke noe annet, og slett ikke på mer eller mindre velbegrunnete spekulasjoner om egenskapenes betydning eller mekanismen for deres opprinnelse. Kladistikken er dens arbeidsmetode. Jeg står derfor på mitt standpunkt: teorier om evolusjonsmekanismer har ingen plass i systematikerens arbeid for å rekonstruere det historiske forløp (fylogenien), dvs skape en naturlig klassifikasjon.