Styringsvegring og popularitetsjag er i ferd med å svekke naturfagets stilling i lærerutdanningen på HiS dramatisk

Av Knut Rognes

Høgskolen i Stavanger, Avdeling for lærerutdanning

Det er et paradoks at samtidig som Høgskolen i Stavanger (HiS) tar mål av seg å bli et universitet, synker standarden og omfanget på lærerutdanningen i naturfag til et absolutt lavmål. Jeg har arbeidet ved institusjonen i 26 år, men aldri har det hendt at man har unnlatt å gi studenter fordypningskurs i naturfag. I år har det skjedd for andre gang på rad.

Fordypningskurs er kurs utover de obligatoriske 5 vekttall i naturfag i utdanningen for førskolelærere (av i alt 60 vekttall). I allmennlærerutdanningen (i alt 80 vekttall) er ingen vekttall reservert for naturfag (men et "miljøfag", hvor en komponent på 5 vekttall tidligere var regnet som naturfag, er obligatorisk). Naturfag omfatter et svært tilfang av realfag utenom matematikk: alt som har å gjøre med forståelsen av den levende og døde natur.

Slike kurs har i alle år vanligvis vært arrangert av personalet i naturfaggruppa ved Institutt for realfag ved Avdeling for lærerutdanning (LU). Denne gruppa omfatter toppkvalifiserte folk: tre av de fem har doktorgrad, en av dem er professor, dvs de har akkurat slike kvalifikasjoner HiS ønsker at de ansatte besitter på alle institutter.

Er det slik at grunnskolen og barnehagene ikke trenger folk med fordypning i naturfag? Tvert i mot. Det har vært et offentlig anliggende i lang tid at både skolen og barnehagene mangler kvalifiserte utøvere i disse fagene, med illevarslende nasjonale utsikter på lang sikt. Men den instans som skulle være den nærmeste til å bry seg med dette problemet, nemlig Avdeling for lærerutdanning ved HiS, tar det ikke på alvor.

Hvorfor er det slik at HiS ikke utdanner flere kvalifiserte naturfaglærere?

Svaret er som alltid: studentene "søker seg ikke til" naturfagkurs i tilstrekkelig omfang. De vil heller "ha" drama, idrett og andre lettere og mer populære fag. I slike fag tilsetter man til og med ekstra midlertidig hjelp for å ta unna tilstrømmingen. Det siste skremselet er følgende: hvis dere ikke setter opp "populære" kurs, går studentene til andre institusjoner, noe HiS taper på. Hensynet til en særegen forståelse av "markedet" overordnes andre hensyn.

Ja vel. Hvordan "søker man seg så til" naturfagkurs? I disse dager går det ut et skriv til studentene ved Avdeling for lærerutdanning der man innkaller til møte der lærerne på fem minutter skal orientere om mulige kurstilbud i disse studentenes siste studieår. Deretter skal studentene fylle ut et "valgskjema" som skal leveres innen en gitt frist. Avdelingen sier at disse skal tjene som grunnlag for å avgjøre hvilke tilbud man faktisk vil sette i gang for neste studieår. (For naturfagets vedkommende - av alle - er det i tillegg gjort feil, idet et kurs som går i tredje år er satt opp som valg i fjerde år, og det virkelige tilbudet ikke er nevnt i det hele tatt.) Lærere og studenter blir altså tvunget inn i en situasjon som likner på en amerikansk valgkamp. Trynefaktor blir svært viktig og de ulike instituttene ved avdelingen må gå inn i åpen kamp med hverandre ("konkurranse"). Dette er faktisk dødsens alvor: at kurs ikke blir satt i gang kan for enkelte lærere bety oppsigelse eller tvangsmessig forflytning til "andre arbeidsoppgaver".

Et fem minutters allmøte er selvsagt ikke en akseptabel metode for opinionsundersøkelse, langt mindre en egnet metode for studenter til å foreta rasjonelle beslutninger. Enda verre er det at avdelingen i det hele tatt tillegger skjemaer utfylt på et slikt grunnlag vekt. Men verst av alt er det at man nettopp lar studentenes avkryssing på slike skjemaer i svært stor grad bestemme hva slags lærere HiS skal uteksaminere. Styret ved Avdeling for lærerutdanning nekter med åpne øyne på forhånd å bestemme hvor mange studenter med ulike fordypningskategorier man vil utdanne, og det har nå i to år altså avstått fra å tilby fordypningskurs i naturfag. Dette er et eklatant eksempel på styringsvegring og en nesten hysterisk opptatthet av å innfri mer eller mindre tilfeldige studentinnfall. Ingen andre profesjonsutdanninger finner på å la studentene bestemme hva slags opplæring de trenger for sitt fremtidige virke. Kan for eksempel legestudenter år etter år tillates å velge bort studier i fysiologi eller anatomi?

Man kan også spørre hva det tjener til for HiS å betale i dyre dommer for høyt kvalifisert personell, når disse skal gå på kvart maskin med elementærundervisning som knapt svarer til begynnertrinn i den videregående skole, og institusjonen heller ikke ønsker å utnytte kompetansen deres til utdanning av en lærerkategori samfunnet skriker etter. Vet HiS' øverste ledelse om hva som foregår?

[Trykt i Stavanger Aftenblad, 12. november 2001, s. 13, med henvisning til artikkelen på side 1]