Knut Rognes

I anledning ryktene om Pol Pots død har Per Edgar Kokkvold, politisk redaktør i Arbeiderbladet, en dobbelside i Rogalands Avis (lørdag 8. juni 1996, s. 2-3) som bl.a. benyttes til å moralisere over et tilnærmet politisk lik, Pål Steigan, tidligere formann i AKP (m-l). Han skriver: "Steigan besøkte Pol Pots dødsmarker, trykket tyrannens blodvarme hånd (Hegge) og skrev hjem om Røde Khmers løfterike sosiale eksperiment. Hvordan kunne han? Og hva skal man kalle det Pål Steigan bedrev i Kambodsja? Ikke vet jeg men etterretning var det ikke".

Heftigheten i Kokkvolds utfall får en til å stusse. Er han ute etter Pål Steigan eller opprøres han av uskyldige menneskers tragiske skjebne? Vil han skåre billige poenger ved å ta AKP (m-l), eller vil han advare mot vår tids massemordere i anledning Pol Pots død? Tillat meg en del uærbødige sammenlikninger.

Omtrent samtidig med Pol Pots myrderier i Kambodsja ble Øst-Timor, en nylig frigjort portugisisk koloni, okkupert av general Suharto i Indonesia. Det ble starten på et folkemord med vestens aktive hjelp og samtykke - den samme "siviliserte verden" som torsdag, ifølge Kokkvold, feiret budskapet om Pol Pots død. Senator Daniel Moynihan (den gang USA's FN-ambassadør) sier i sine memoarer: USA ville at de ting som skjedde skulle skje, og arbeidet for at de kom istand. Moynihan var vel vitende om hva som foregikk: 60 000 mennesker ble drept de fire første ukene, dvs (sitat:) "10 % av befolkningen , omtrent de samme tapstallene som Sovjetunionen hadde i den andre verdenskrigen". Den katolske kirke regner med at en tredjedel av alle øst-timoresere hadde mistet livet de fire første årene etter invasjonen. USA fikk god hjelp av den norske FN-ambassadør Tom Vraalsen, som arbeidet aktivt for å få Øst-Timor-krigen ut av FNs generalforsamling. Indonesias krig mot befolkningen i Øst-Timor foregår ennå.

I september i fjor reiste statsminister Gro Harlem Brundtland til Indonesia, trykket general Suhartos blodige hånd og talte og skrev utvilsomt om viktigheten av norske investeringer i Indonesia, inkludert oljerelatert virksomhet på Øst-Timors kontinentalsokkel. Jeg vil rette Kokkvolds spørsmål til ham selv: Hvordan kunne hun? Og hva skal man kalle det statsministeren bedrev i Indonesia? Ikke vet jeg. Men Kokkvold må vite. Skriv til oss om det, Kokkvold, for Gro Harlem Brundtland er ikke noe politisk lik, og hun trykket bloddryppende hender i fjor, ikke for 20 år siden. Det drepes ennå mennesker i Øst-Timor. Kokkvold kan bidra til at myrderiene stanses, siden han utvilsomt har tatt det "virkelig store oppgjøret med den tenkning" som ligger bak "den siviliserte verdens" inkl. Norges opptreden i forhold til krigen i Øst-Timor. Vil han vise mot og gå for de store fiskene, eller opprører Pål Steigans gamle synder ham mer enn norsk Indonesia-politikk og Gro Harlem Brundtlands besøk hos massemorderen Suharto?

Kilder

Roy Krøvel og Håvard Houen: Hvem bryr seg om et folkemord? Stavanger Aftenblad , lørdag 16. september 1995, s. 8; Noam Chomsky: Year 501. The Conquest continues. South End Press, 1993, ISBN 0-89608-444-2).

Til Avisartikler

Til hjemmesiden