Skjellsettende bok, eller propaganda? (Stavanger Aftenblad, 18. januar 1999)

Av Knut Rognes

Johan I. Holm gir i Aftenbladet 8. januar ("Fra uminnelige tider") en lovtale av Joan Peters' bok "From Time Immemorial" fra 1984. Holm sier hun "brukte sju år på forarbeidene - studerte alle relevante arkiver, også de som tidligere var uåpnet, leste alt som var skrevet om emnet, og gjorde talløse undersøkelser i marken (intervjuer med videre)". Hun leverer ifølge Holm "ugjendrivelige bevis for at den arabisk-palestinske påstand om 'rett' til det gamle Jødeland bygde på fabrikkerte myter og usannheter og ikke historie". Holm skriver også om den "enestående mottakelse" og "skjellsettende betydning" boken skal ha fått, og at "ingen kan vente at anti-sionister skulle juble over boken".

La oss undersøke i hvilken forstand boken fikk skjellsettende betydning. Her følger et knippe kommentarer den avfødte i sin tid for 13-14 år siden etter den overveldende markedsføringen og begeistrete mottakelsen i USA. Ingen av skribentene er anti-sionister så vidt meg bekjent.

I England var reaksjonene knusende. Oxfords store orientalist Albert Hourani fordømte boken som "latterlig og verdiløs" i avisen Observer. Privat uttalte han at den var "et grotesk arbeid" og bemerket at hvert eneste sitat som han hadde kontrollert "viste seg å være feilaktig på en eller annen måte". Ian and David Gilmour dissekerte verket i en artikkel på 8000 ord i London Review of Books og konkluderte med å kalle den "helt meningsløs".

Avishai Margalit, leder for det filosofisk institutt ved det Hebraiske Universitet i Jerusalem, spottet Peters' "vev av bedrag". Yehoshua Porat, en israeler med palestinsk historie og nasjonalisme som spesialitet, forkastet Peters' teser, kalte dem et "rent bedrag" og sa at boken "i det minste i Israel ble forkastet av alle som det rene søppel, unntatt kanskje som propaganda". Den israelske avis Haaretz rapporterte i juni 1986 fra en internasjonal konferanse ved Haifa Universitetet der Palestinas demografi var tema, at nesten alle deltakerne latterliggjorde Peters' demografiske "teser". Den mest autoritative av dem alle, professor Yehoshua Ben-Arieh fra det Hebraiske Universitet, fordømte Peters' arbeid fordi den "brakte sionismens sak i vanry".

Anthony Lewis, i New York Times, omtalte senere saken i en hel spalte som han ga den treffende tittel: "Det fantes ingen indianere". Forfatteren og Nobelprisvinneren Saul Bellow, som fra først av hadde rost boken, måtte innrømme at han i lys av hva som i ettertid var kommet frem om den, ikke ville ha gjort det om han hadde fått en sjanse til. Eli Wiesel hadde også fra først av anbefalt boken varmt. Da han ble konfrontert med skrønene den kolporterte, foretrakk han å tie (noe han har sverget på at han aldri ville gjøre når "et menneske plages og fornedres", men saker som angår Israel synes å være et permanent unntak) og unnskylte seg med at "politikk" ikke var hans "sterke side". Leon Wieseltier, litteraturansvarlig i avisen The New Republic, sluttet seg til latterliggjøringen "av den slurvete prestasjonen til en uvitende kvinne", men nevnte ikke at hans egen avis først hadde gått god for og trykket en rekke lovprisninger av boken. Han forsikret høyt og hellig at boken "ikke hadde noen virkning hverken innen for eller utenfor jødiske miljøer".

For Johan I. Holm og hans likesinnete har boken uten tvil hatt skjellsettende betydning. Seriøse historikere derimot ser på den som et kroneksempel på propaganda i staten Israels tjeneste. Vi andre får legge oss på sinne at historiske usannheter blir trodd, selv etter at de er avslørt som usannheter, bare usannhetene fyller en ønsket ideologisk funksjon. I dette tilfelle tjener de en ideologi som benekter en palestinsk nasjonal identitet, og som samtidig innebærer avhumanisering og demonisering ("Israels eksistens" står på spill!), politisk undertrykkelse og, hvis mulig, fordrivelse av palestinere fra deres eget hjemland.

Kilder: Norman G. Finkelstein: "Image and Reality of the Israel-Palestine Conflict", Verso, 1997; Edward Said: "The Politics of Dispossession", Vintage, 1995.

 Til Avisartikler

Til hjemmesiden